EMIL FINNERUD – DISQUIET 15.11 - 31.12.25
The abandoned house by the harbor is thus more than a place. It is a text, an event, an object, an utterance, written in rust and rope, an aesthetics of unease, a reminder that everything that stands will one day fall. From Benjamin to Kiefer, from Simmel to Sebald, from Szewc to Paziński, the ruin has served as an image of our own impermanence—and of the existential tension between what once was and what never fully comes to be. Thus the ruin is not only an image of what was, but a mirror of what we are—and what we fear becoming. But is there any hope? The Polish poet Tadeusz Różewicz is described somewhere as engaged in a search to rebuild a ruined world. In the play The Old Woman Broods (Stara kobieta wysiaduje, 1969), the entire stage is a garbage heap—a metaphor for the collapse of culture. This is not postmodern irony but a ruin of values, an aesthetic and ethical commentary on a world without orientation. Różewicz’s “nothing” is not merely absence, as Alina Świeściak describes it, but an aggressive emptiness that devours people and meaning. But as he says somewhere: “I am looking for a teacher, a master who can teach me to rebuild.”
(Excerpt from catalogue text by Arnt Fredheim)
The work is presented with a soundtrack created especially for the occasion by the internationally acclaimed noise musician Nick Forté (US) from Green Tea.
Emil Finnerud lives and works in Oslo.
He holds a Bachelor in Fine Art from London Metropolitan University.
Finnerud is also an editor at Gateavisa.
Kristiansund Kunsthall receives support from Kristiansund Municipality, Møre og Romsdal County Municipality, Arts Council Norway, and Sparebank 1 Nordmøre.
⚔️
EMIL FINNERUD - DISQUIET
Det forlatte huset ved havnen er altså mer enn et sted. Det er en tekst, en hendelse, et objekt, en ytring, skrevet i rust og tau, en estetikk av uro, en påminnelse om at alt som står, en dag skal falle. Fra Benjamin til Kiefer, fra Simmel til Sebald, fra Szewc til Pazińskis, har ruinen vært et bilde på vår egen forgjengelighet – og på den eksistensielle spenningen mellom det som var, og det som aldri blir helt. Dermed er ruinen ikke bare et bilde på det som var, men et speil for det vi er – og det vi frykter å bli. Men er det noe håp? Den polske poeten Tadeusz Różewicz omtales et sted som en søken etter å gjenoppbygge en ruinert verden. I dramaet De gamle kvinnene henger ut (‘Stara kobieta wysiaduje’, 1969) er hele scenen en søppelhaug — en metafor for kulturens sammenbrudd. Dette er ikke postmoderne ironi, men en ruin av verdier, en estetisk og etisk kommentar til en verden uten orientering. Różewiczs “ingenting” er ikke bare fravær, slik Alina Świeściak beskriver det, men en aggressiv tomhet som sluker mennesker og mening. Men som han sier et sted: «Jeg ser etter en lærer, en mester som kan lære meg å gjenoppbygge.
(Utdrag fra katalogtekst av Arnt Fredheim)
Verket er presentert med et lydspor som er laget spesielt for anledningen av den internasjonalt anerkjente støymusikeren Nick Forté (US) fra Green Tea.
Emil Finnerud bor og arbeider i Oslo.
Han har en Bachelor i Fine Art, fra London Metropolitan University.
Finnerud er også redaktør i Gateavisa.
Kristiansund Kunsthall mottar tilskudd fra Kristiansund Kommune, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Kulturrådet, Sparebank 1 Nordmøre.