top of page



19.07 - 07.09.24 

GABRIEL JOHANN KVENDSETH

HUL/HELLIG

























































































































































































114





(foreløpig uten tittel
 

HUL_HELLIG PROMO.jpg

HUL / HELLIG

Gabriel Johann Kvendseth
I samarbeid med båtbygger Hallvard Heide

Verktøy, våpen og ved

Det er et uhyggelig ansvar å faktisk sitte på virkelige svar når hissige folk tror dem har stilt en skikkelig mot veggen med spørsmålet "Hva er kunst?" Fordi de gjerne har gjort det før, og sett den utsatte fortvilt vri seg unna, bekreftet at det hele bare er tøys, og de har skjønt det er et dødelig våpen å besitte når man beveger seg innen den elitistiske og statsstøttede kultursfæren osv. Mange vil stammende og med kritthvitt skjelvende ansikt respondere med "Øøøh...æææh, det er et veldig godt spørsmål..." før de fullstendig fornedret blir nødt til å innrømme at det ikke sånn uten videre lar seg forklare. Det er en vanlig feil å gjøre, og man bør unngå det. Ikke bare fordi det så opplagt er en felle, men fordi det overhodet ikke er noe godt spørsmål - den som spør er jo ikke interessert i et faktisk svar. Hvor kleint ville det ikke vært å spørre en representant for næringslivet om hva det de driver med faktisk er. Tipper et faktisk svar på det ville sitte lenger inne. Det er jo som oftest plyndring og utnyttelse av en svakere part det koker ned til.

Grunnen til at jeg nevner det her og nå henger sammen med at jeg en gang svarte at det gir mer mening å spørre hva kunsten gjør. Fordi så pass burde være håndterbart selv for de aller minste; kunsten gjør greier. Den har ofte uforutsigbare konsekvenser og treffer forskjellige steder på forskjellige folk. Den gjør noe, selv om det bare er å irritere noen nok til å begynne å bable om keiserens nye klær og avkreve kunstneren en pedagogisk innføring i hva kunsten er. Fordi arbeidet til Gabriel Johann Kvendseth kan se ut til å eksistere i en forlengelse av denne tankegangen. Objektene knytter seg til vår modernistiske fortid allerede gjennom å konsekvent være en slags "re-made readymades" - noen ganger i opposisjon med den opprinnelige metoden å frarøve tingene deres funksjon, gjennom å heller gi dem en funksjon til, og enda enn. De insisterer ganske enkelt på handling, de er der for å brukes, selv om det ikke er gitt hvordan. Relativt ofte, hvis ikke hele tiden, markerer de på samme tid noe tidløst og fullstendig ukjent - du vet det inni deg, at dette her er noe arkaisk noe. Noe skikkelig primitivt, men motsigelsesfullt nok til å etablere en genuin uro og et panoramaperspektiv på menneskets eksistens som strekker seg tusenvis av år i alle retninger. Tanken at noen skulle irritere seg nok til å avkreve kunstneren et svar på hva det faktisk er for noe kollapser inn i sin egen absurditet. I det tilfellet her vet alle både hva kunsten gjør, og hva den faktisk er. All eventuell diskusjon videre må nødvendigvis handle om tillit, hvis den ikke skal bli parkert med en gang. Fordi alt annet er å krangle om kunstens funksjon med utgangspunkt i produksjonskostnad og salgsverdi - en annen merkelig øvelse som stadig blir gjentatt som dråpen i kinesisk vanntortur i en verden uten faktiske begreper. Men, sivilisasjoner har en kjip statistikk: De kollapser. Ting her går i loop, og gårsdagens samtidskunst blir fort morgendagens verktøy - og omvendt. Virkelig progresjon - og det er så åpenbart at man kan grine - er bare mulig innenfor et fagfelt hvor kommunikasjonen med et publikum får lov til å være så sublim at man fornemmer at mer velutviklede evner og sanser ikke bare er noe å etterstrebe, men de facto er innen rekkevidde.

Men, her er vi altså. Og dette er situasjonen nå.

Trondheim i juli, 2024
Tommy Olsson

Båtbyggerlag:

Tallak Jakob Prytz
August Oddvarson Vik Daren
Fredrik Schulstad
Aage Arnold Haugan
Eivind Nielsen
Per Steinar Josteinson Brevik
Vebjørn Aishana Reitan
Kristian Wærp
Marius Jektvik
Arthur Utigarden
Olaus Utigarden
Elisabeth Syltøy Fiske
Jeanette Storli
Martin Sjåstad
Liv Heide
Vegard Heide
Hallvard Heide
Gabriel Johann Kvendseth

Padlere:
August Oddvarson Vik Daren
Hallvard Heide
Gabriel Johann Kvendseth
Eivind Nielsen
Vebjørn Aishana Reitan

Takk til:

Karl Edvin Endresen, Geitbåtmuseet Husasnotra, Jon Bojer Godal, Linn M. Kalseth, Nordmørsmusea, Joar Nango, Eigunn Stav Sætre og Dag Runar Øye m/fam

___

Gabriel Johann Kvendseth (1984, Karsløy/ Gálsá) arbeider med skulptur, installasjon og interaksjon. Han bor og jobber i Bergen og er utdannet ved Kunst og designhøgskolen i Bergen.
Han har stilt ut ved blant annet Nordnorsk kunstmuseum, Samisk senter for samtidskunst, Arkhangelsk Fine Arts Museum, Murmansk Regional Art Museum, Nordic House i Reykjavik, Kristiansand Kunsthall, Kunstnerforbundet, Kunstindustrimuseet, Kunsthall Oslo, KODE 2/Bergen kunstmuseum, Palmera, VOLT og Kraft.
Hans arbeider er representert i samlingene til Nordnorsk kunstmuseum; KODE1; Hordaland fylkeskommune; Narvik kommune og Universitetet i Bergen.

Hallvard Heide (født 1997, Rissa) er leder for båtbyggeriet ved Nordmørsmuseas avdeling Geitbåtmuseet × Husasnotra. Han tok sin utdannelse der som Næming i tradisjonsbåtbygging under veiledelse av Jon Bojer Godal. Siden 2022 har han vært stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt hvor han fordyper seg i de største av nordmørsbåtene. Nå er han i ferd med å ferdigstille den største Geitbåten dette årtusen har sett. Den skal sjøsettes til høsten.

Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Regionale prosjektmidler / Kunstsentrene i Norge.

Kristiansund Kunsthall er støttet av Kulturrådet og Møre og Romsdal Fylkeskommune.

HALLOW  / HOLLOW

Gabriel Johann Kvendseth In collaboration with boat builder Hallvard Heide

 

Tools, weapons, and wood

It is a terrifying responsibility to actually possess real answers when angry people believe they have cornered you with the question "What is art?" Because they often have done it before and seen the questioned person squirm desperately, confirming that it’s all nonsense, and they realize it is a deadly weapon to possess when navigating the elitist and state-supported cultural sphere, etc. Many will stammer and with a chalk-white trembling face respond with "Uhh... um, that’s a very good question..." before they are completely humiliated and forced to admit that it is not something that can be explained just like that. It's a common mistake to make, and one should avoid it. Not only because it is so obviously a trap, but because it is not a good question at all—the one asking is not interested in an actual answer. How awkward would it not be to ask a representative of the business world what they actually do? I bet a real answer to that would be harder to get. It usually boils down to plundering and exploiting a weaker party.

The reason I mention it here and now is that I once answered that it makes more sense to ask what art does. Because that should be manageable even for the very youngest; art does stuff. It often has unpredictable consequences and affects different people in different ways. It does something, even if it’s just to irritate someone enough to start babbling about the emperor’s new clothes and demand the artist to provide a pedagogical explanation of what art is. Because Gabriel Johann Kvendseth’s work seems to exist as an extension of this way of thinking. The objects connect to our modernist past already by consistently being a kind of “re-made readymades” - sometimes in opposition to the original method of stripping things of their function, by rather giving them an additional function, and yet another one. They simply insist on action, they are there to be used, even if it’s not clear how. Quite often, if not all the time, they simultaneously mark something timeless and completely unknown - you know it deep inside, that this is something archaic. Something really primitive, but contradictory enough to establish a genuine unease and a panoramic perspective on human existence that stretches thousands of years in all directions. The idea that someone would be annoyed enough to demand the artist to answer what it actually is collapses into its own absurdity. In this case, everyone knows both what art does and what it actually is. Any further discussion must necessarily be about trust if it is not to be parked immediately. Because everything else is arguing about art’s function based on production cost and sales value - another strange exercise that is repeatedly performed like the drop in Chinese water torture in a world without real concepts. But, civilizations have a lousy statistic: They collapse. Things here go in loops, and yesterday’s contemporary art quickly becomes tomorrow’s tools - and vice versa. Real progression - and it’s so obvious it can make you cry - is only possible within a field where communication with an audience is allowed to be so sublime that one senses that more developed abilities and senses are not only something to strive for, but de facto within reach. But here we are. And this is the situation now.

 

Trondheim in July 2024, Tommy Olsson

Boat Builders:

Tallak Jakob Prytz August Oddvarson, Vik Daren Fredrik Schulstad, Aage Arnold Haugan, Eivind Nielsen, Per Steinar Josteinson Brevik, Vebjørn Aishana Reitan, Kristian Wærp, Marius Jektvik, Arthur Utigarden, Olaus Utigarden, Elisabeth Syltøy Fiske, Jeanette Storli, Martin Sjåstad, Liv Heide, Vegard Heide, Hallvard Heide, Gabriel Johann Kvendseth

 

Paddlers:

August Oddvarson Vik Daren, Hallvard Heide, Gabriel Johann Kvendseth, Eivind Nielsen, Vebjørn Aishana Reitan

 

Thanks to:

Karl Edvin Endresen, Geitbåtmuseet Husasnotra, Jon Bojer Godal, Linn M. Kalseth, Nordmørsmusea, Joar Nango, Eigunn Stav Sætre and Dag Runar Øye with family.

Gabriel Johann Kvendseth (1984, Karlsøy/ Gálsá) works with sculpture, installation, and interaction. He lives and works in Bergen and is educated at the Bergen Nationla Academy of Art and Design. He has exhibited at amongst others, the Northern Norwegian Art Museum, the Sami Center for Contemporary Art, Arkhangelsk Fine Arts Museum, Murmansk Regional Art Museum, Nordic House in Reykjavik, Kristiansand Kunsthall, Kunstnerforbundet, Kunstindustrimuseet, Kunsthall Oslo, KODE 2/Bergen Art Museum, Palmera, VOLT, and Kraft. His works are represented in the collections of the Northern Norwegian Art Museum; KODE1; Hordaland County Municipality; Narvik Municipality, and the University of Bergen.

 

Hallvard Heide (1997, Rissa) is the head of boat building at the Nordmørsmusea's Geitbåtmuseet × Husasnotra division. He received his education there as an apprentice in traditional boatbuilding under the guidance of Jon Bojer Godal. Since 2022, he has been a research fellow at the Norwegian Institute of Traditional Crafts, where he delves into the largest of the Nordmøre boats. He is currently completing the largest Geitboat this millennium has seen. It is to be launched this autumn.

 

The exhibition is supported by the Visual Artists' Remuneration Fund and Regional Project Funds / Art Centers in Norway.

 

Kristiansund Kunsthall is supported by the Arts Council and Møre og Romsdal County Municipality

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KOMMER:

14.09 - 31.10.24 EIRIK FALCKNER

15.11 - 31.12.24GEIR M BRUNGOT

15.01 - 29.02.25 HILDE ROGNSKOG

14.03 - 31.04.25 JULIE EBBING | GRETE NESEBLOD

13.05 - 30.06.25 AMIR ASGHARNEDJAD | HERR KUNSTMALER

15.07 - 31.08.25 EMIL FINNERUD

14.09 - 30.10.25 ARNA KRISTINE LUND JOHANNESEN / ANE VIK EINES

15.11 - 31.12.25 CHARLOTTE ROSTAD

bottom of page